Ananda Marga er en revolusjon. Ikke bare er den en åndelig revolusjon, men også en økonomisk, sosial og mental revolusjon. Det økonomiske systemet, den sosiale strukturen, tankeretningen og de åndelige øvelsene som Ananda Marga foreskriver er ikke bare nye, men noe ganske annet enn de rådende ideene og praksisene på disse livsområdene.
Ananda Marga er ikke bare en forandring som resultat av tidens gang, men en revolusjon, en radikal endring i ordets rette forstand. Aldri tidligere i verdenshistorien—eller i universets historie hvis den var tilgjengelig for vanlig dødelige—er et system som omfatter de økonomiske, sosiale, mentale og åndelige områdene blitt satt inn i et sammensveiset samfunn slik det er gjort i Ananda Marga. I Ananda Marga er en sannyasii, som lever i forsakelse, og et vanlig familiemenneske, som tjener til livets opphold og sørger for sin familie, likeverdige samfunnsmedlemmer.
Hvis vi ser på hvordan Ananda Marga framstiller hvert av disse viktige livsområdene, vil vi se hvor grunnleggende forskjellige de er fra alle eksisterende ideer om dem.
Økonomisk system
Fra tidenes morgen har makt og herredømme vært i en eller annen klasses hender. Til å begynne med, da det kun fantes dyr her i verden, var det ingenting annet enn rå kraft som avgjorde hvilken klasse som styrte. For eksempel finner vi i verdens naturhistorie en tid da enorme krypdyr, dinosaurene, hersket i kraft av sin vekt og rå kraft.
Den råe kraftens herredømme endte ikke med dyrene, men fortsatte med de første menneskene. Selv etter sivilisasjonens inntog baserte ridderne, høvdingene, kongene og keiserne styret sitt på rå kraft til å begynne med. Alle andre evner var underlagt fysiske styrke.
Med tiden, og etter hvert som de mentale evnene økte, kom mentale evner som planlegging, beregning, osv. til å erstatte fysisk styrke som grunnleggende krav for å herske over andre.
Med videre økonomisk utvikling ble penger viktig. Det å ha penger kunne til og med sikre lærdes kunnskaper og heltemodiges mot og styrke. Med det kom herredømmet på den velhavende klassens hender, kapitalistene. Kapitalistene kunne ikke holde på makten særlig lenge fordi inntektene deres var avhengig av arbeiderne.
Sliterne, som har verken mot, styrke, høyt utviklede mentale evner eller penger, var avhengig av en av de tre øvrige klassene for å kunne forsørge seg. Klassene med fysisk styrke eller mentale evner kunne klare seg uten sliternes hjelp, og så lenge de hersket var ikke sliterne i stand til å innse sin betydning. Men med kapitalistene ble det klart at de ikke kunne produsere rikdom uten arbeidernes hjelp og slik ble arbeideren uunnværlig for herskeren.
Arbeiderne kunne ikke unngå å oppfatte dette. Følgelig ser vi deres forsøk på å herske i form av våre dagers kommunistparti. En nærmere undersøkelse av denne bevegelsen vil vise at den ikke understøttes av fysisk styrke, mental utvikling, det vil si fornuft eller statskunst, eller kapital, men av samhold mellom arbeidere som har en eneste ferdighet—å arbeide. Denne evnen til å arbeide kan orienteres i en voldelig retning for å stjele til seg kapital og annet som de andre klassene har oppnådd. Uansett hvor mangelfulle arbeiderne er, viser det sykliske hendelsesforløpet at de får makt.
På samme måte, hvis Ananda Marga bare var en utvikling i et større syklisk hendelsesforløp, skulle en av klassene hatt makta i Ananda Marga. Når arbeiderne eller kommunistene ble ubrukelige skulle makta, ut fra det vanlige kretsløpet, gå til de modige eller til politikere, og Ananda Marga skulle også ha gjort det. I Ananda Marga er det ikke sånn. Ananda Marga følger ikke gamle samfunnsøkonomiske mønstre. Makt gis ikke til en eller annen klasse. Faktum er at det ikke finnes egne klasser i Margaen. Margaen har avskaffet det gamle systemet med å klassifisere folk ut fra hvordan de lever og til og med ut fra kapasiteten deres.
De fire klassene som har hersket over verden til ulike tider, er ikke noe nytt fenomen, men har vært kjent helt siden menneskehetens morgen, som tenkere (vipra), krigere (ksattriya), handelsfolk (vaeshya) og arbeidere (shudra). Denne klassifikasjonen, basert på måte å livnære seg på, utviklet seg fordi den enkelte egnet seg for en viss type virksomhet. Klassene som oppsto på denne måten begynte å strides om makt og bekvemmeligheter, og slik var det at én klasse kom til å herske over de andre. Det kan dermed se ut som om dannelsen av klasser basert på virksomhet var en naturlig og logisk utvikling.
Hvis så var tilfellet, hvordan kunne da Ananda Marga opprette et klasseløst samfunn? Ananda Marga hevder ikke at den foretar seg noe ulogisk, og styrer da heller ikke mot et ulogisk klasseløst samfunn. Den naturlige og åpenbare konklusjonen til de som ikke kjenner Ananda Marga, vil være at Ananda Marga er en av mange idealistiske og moralistiske foreninger eller bevegelser som arbeider for et klasseløst samfunn. Men Ananda Margas opprettelse av et klasseløst samfunn begrenser seg ikke bare til de som forkynner Margaen eller til de som begriper Margaens filosofi og innser nødvendigheten av et klasseløst samfunn. Snarere utøver hvert medlem av Ananda Marga en livsstil som fører til et klasseløst samfunn.
Margaens revolusjonære karakter sees i dens tilnærming til å takle en av menneskenes eldste synder: å dele seg i klasser for egen vinnings skyld. Disse tilgjorte klassene får støtte lokalt i og med det faktum at de er sprunget ut av at folk med samme anlegg søker sammen for å nytte mulighetene sine best mulig. For eksempel samlet lærde og politikere seg og dannet den intellektuelle klassen. På samme måte dannet de sterke og modige det som kalles krigerklassen. Handelsstand og arbeidersamfunn oppsto på liknende vis. Ananda Marga oppløser alle disse klassene, ikke ved å si at de er onde, men ved å få samtlige medlemmer av Ananda Marga til å utøve og utvikle alle klassenes kvaliteter. For eksempel er det nødvendig for ethvert medlem av Ananda Marga å utvikle intellektuell kapasitet. Selv om man er arbeider eller forretningsperson eller medlem av en annen klasse må enhver som har gått med i Margaen gå inn for å utvikle et sterkt sinn. Alle medlemmer må anstrenge seg for bygge et sterkt og sunt legeme. Alle må arbeide for sitt livsopphold. Dette er blitt gitt så stor betydning i Margaen at det er slått fast at det å jobbe som gatefeier—den laveste formen for arbeid—er mye mer respektabelt enn å være avhengig av andre for sine daglige behov.
Ikke er bare er det lagt vekt på å tjene penger og ha et balansert og forutsigbar økonomisk liv, men selv den laveste av disse klassene, som folk gjerne ikke ser noe godt i, anses som likeverdige. Alle medlemmer av Margaen må tjene andre fysisk. Dette er arbeidernes virke. De som følger Margaen kan ikke utvikle seg fullstendig om ikke de også kan utføre slikt arbeid omhyggelig. Kort sagt, alle de fire klassenes egenskaper må mestres av den enkelte i Ananda Marga.
Ikke bare er det nødvendig å mestre disse virksomhetene. I Ananda Marga er regelmessig utøvelse av dem hvert enkelt medlems selvsagte plikt. På den måten blir hver enkelt universelt skikket. En blir en like god intellektuell som arbeider. Så det levnes ikke rom for at noen kan gå fra andre og danne en særlig gruppe.
Et klasseløst samfunn er ikke noe Margaen retter seg inn mot; den utvikler det i praksis. Denne tilnærmingen, å avskaffe et samfunn fullt av klasser og sekter, har ingen tidligere tenkt på. De samme klassene som syntes å komme av logisk utvikling og evolusjon, kan avskaffes med en enda mer logisk metode for å danne ett eneste klasseløst samfunn.
Ananda Marga er dermed ikke en idealistisk eller moralistisk organisasjon som fremmer et klasseløst samfunn, men en metode—et system eller en dharma—som fører til et klasseløst samfunn. Den har ikke oppstått som en følge av sykliske endringer i den økonomiske verden, slik kommunismen har, men er snarere en radikal nyorientering bort fra all økonomisk praksis eller teorier som så langt har framkommet. Det er en revolusjon på det økonomiske området.
Sosial struktur
Også på det sosiale området er både Ananda Margas midler og mål revolusjonære. De viser en forandring som ingen tidligere har forestilt seg, en forandring som ikke er en syklisk forandring som følge av at mennesker har utviklet sine sosiale vaner. Det er en forandring basert på menneskesinnets grunnleggende karakteristikker, og med det er det en forandring som vil vare så lenge menneskesinn finnes.
Mennesker har fra gammelt av formulert lover og regler for å kunne styre seg selv slik at individets grunnleggende rettigheter er trygget og medlemmene av samfunnet kan leve i fred. Slike lover er blitt formulert fra tid til annen av den herskende klassen, og hver slik lov viser klart at den herskende klassen har formulert de lovene for å sikre sine egeninteresser først og fremst. For eksempel erklærer Manusmrti, Manus lovtekst, at hvis en gutt fra den intellektuelle klassen gifter seg med en jente fra arbeiderklassen skal han straffes med å få hodet barbert og ri rundt i byen på et esel, mens straffen for en arbeidergutt som gifter seg med en jente fra den intellektuelle klassen er døden. Disse lovene ble overholdt så lenge den intellektuelle klassen hersket, og begynte å bli bestridd med det samme de intellektuelles herredømme var over.
Etter det intellektuelle herredømmet har det vært mange lovgivere og alle har de formulert lover og regler som passer dem selv. Noen har fremhevet troskap til kongen som ethvert samfunnsmedlems fremste plikt, andre har satt landet eller staten over herskeren, mens andre har ment at religionen deres var det viktigste.
Det finnes ikke noe i noen av disse mange fellesskapene som binder dem alle sammen. Lovene som sikrer medlemmene deres er skrevet på en slik måte at de gir varierende grad av sikkerhet for medlemmene av de ulike samfunnslagene, slik forskjellene mellom presteskap og arbeidere i India eller mellom hvite og svarte amerikanere gir uttrykk for. Slike lover, uten felles bånd, gir ikke noe fredfullt, varig samfunn. Dessverre har alle lovgivere så langt gjort dette, noe som har resultert i samfunn som syder av ufred.
Framgangsmåten for å få gjort noe med problemet med å utvikle et varig samfunn er i seg selv revolusjonær. Personene som skal bygge Ananda Maras samfunn er ikke rene idealister og moralister. De er en gruppe klasseløse, kasteløse praktiske mennesker som ikke bare preker og kontemplerer klasseløse prinsipper, men faktisk utøver dem så de kan gå inn som fullverdig medlem i hvilken som helst klasse her i verden basert på folks egenskaper. Med denne bakgrunnen er de forbundet med det felles bånd å akseptere det Høyeste Vesen, Brahma, som sitt felles og fremste ideal. Dette idealet er evigvarende og like viktig for enhver klasse og person.
Ikke bare gjør Margaens lover ingen forskjell mellom en person og en annen, men sikrer at begge kjønn må ta like mye ansvar i livet. All sosial overtro, som diskriminering av enker, osv., er forkastet. Ikke bare er disse overtroene forkastet, men de grunnleggende prinsippene i noen av de eksisterende lovene i samfunnet, som troskap mot samfunnets og statens lover, kommer i andre rekke, det vil si etter troskap til det Høyeste. Dødsstraff i form av sosial utestengelse og innskrenkelse av enker og kvinner i alminnelighet sin rett til å delta i sosiale lag finnes ikke i vårt samfunn.
Ananda Marga danner et samfunn hvis lover er utformet med et felles ideal i sikte, og utvikler med det tanken om hele menneskehetens enhet. Dette samfunnet er radikalt forskjellig fra ethvert eksisterende samfunn, for det gir et samfunn et felles bånd der det ikke finnes forskjell, verken når det gjelder klasse eller kjønn, der ingen kan utstøtes eller straffet på en slik måte at en ikke blir i stand til å forbedre seg, og der ingen lov formuleres med tanke på bare visse særinteresser.
I et slikt samfunn vil ingen være svak eller undertrykt, og ingen vil stille seg slik at de blir utbyttet av andre. Tidligere har moralister og idealister drømt og snakket om et slikt samfunn, men aldri før har en praktisk framgangsmåte for å oppnå dette—som Ananda Marga har kommet med, som frembringer mennesker som kombinerer all kvalitetene i all verdens økonomiske klasser i ett og samme individ—blitt begrepet av noen av verdens mange tenkere og lovgivere.
Tankeretning
Hvis Ananda Marga er en revolusjon på de økonomiske og sosiale områdene, er den en enda større revolusjon på de mentale og åndelige områdene.
Samtlige filosofer og tenkere så langt har erklært at den synlige verden er falsk eller uvirkelig sammenliknet med dem selv. Ananda Marga tar et radikalt annerledes standpunkt. I følge Margaens filosofi er verden akkurat like virkelig som ens kunnskap og ens egen eksistens. Til å begynne kan det være vanskelig å begripe hvor vidtrekkende virkningene av denne radikale endringen i tankeretningen kan vise seg å bli. Ikke bare gir denne tilnærmingen verden samme betydning som mennesker, men gjør også verdens eksistens uunnværlig. Verden, eller enhver verdslig aktivitet, er et like sant uttrykk for det Høyeste Vesen som menneskene selv. Så Ananda Marga forkynner ikke eskapisme, men gjør det til et vesentlig krav at enhver er i verden. Denne tanken, om å gi den ytre verden samme betydning som den indre, er en revolusjonær idé.
Ananda Marga skiller ikke på et familiemennesker og en sannyasii. Det krevde en revolusjonærs mot for å si det.
Åndelig utøvelse
All verdens religioner, historiske som nåværende, har begrenset antallet personer berettiget til å utøve åndelighet. Også i hinduistisk religion finnes det utallige slike begrensninger. I nesten alle andre religioner er det også restriksjoner på dette. Ananda Marga har ingen slike begrensninger.
Ingen må bli sannyasii for å lære åndelige øvelser, som tidligere aldri ble lært til familiemennesker. Ananda Marga setter ikke begrensninger for medlemmene av en særlig klasse, kast eller kjønn for å lære åndelig utøvelse. Bortfallet av slike begrensninger er en revolusjon. Aldri tidligere er det blitt framstilt tanker om at et familiemenneske, som lever med sin familie og tjener til livets opphold, kan oppnå det endelige målet, men Ananda Margas revolusjon har gjort det mulig.
Alt vi ser er en manifestering av det Høyeste Vesen, og dermed bør ethvert arbeid forbundet med Det gjøres med samme effektivitet som dyrking i andre religioner. Brahma er allestedsnærværende, og ingen må dra til Himalaya for å finne Det. Tanken om at alt vi gjør, ser, hører eller kjenner er Brahma er en unik tanke. En slik filosofi er en revolusjon og er radikalt forskjellig fra filosofiene som er blitt utviklet av betydelige tenkere i verden så langt.
Ananda Marga er radikalt forskjellig fra begrepene i all filosofisk, økonomisk og sosial tenkning. Dette er ikke en forandring som har utviklet seg som resultat av menneskesinnets evolusjon og dets økonomiske og sosiale omstendigheter; det er et revolusjonært livssyn som er helt forskjellig fra noen nåværende eller tidligere idé. Det er en forandring uavhengig av sykliske forandringer over tid. Margaen forkynner ikke eller utøver noe som ikke er nytt både i tilnærming og praksis. Det er en revolusjon som gjør livet virkelig, og som lærer en å tilpasse seg det snarere enn å gi opp verden og leve et verdiløst, avsondret liv. Den skaper mennesker som er skikket for alle slags gjøremål i livet, som ikke gjør noen forskjell på sine medmennesker, og som er forbundet i ett fullkomment stort hele. I Ananda Marga kommer hele menneskeheten, nei, alle levende vesener, sammen på alle sett og vis i livet mens de synger:
Saḿgacchadhvaḿ saḿvadadhvaḿ saḿ vo manáḿsi jánatám;
Devábhágaḿ yathápúrve saḿjánáná upásate.
Samánii va ákuʼtih samáná hrdayánivah;
Samánamastu vo mano yathá vah susahásati.
La oss bevege oss sammen, la oss spre den samme tankebølgen, la oss utforske våre sinn sammen,
La oss dele vår rikdom uten å gjøre forskjell, som de gamle vise, så alle kan nyte verden.
La vår streben være én, la hjertene våre være uatskillelige,
La sinnene våre være som ett, så vi lever i harmoni og blir ett med det Høyeste.
1957, Jamalpur
