Foredrag i utvalg og notater fra interne seminarer.
2026
I Vesten regnes psykologi som en vitenskapsgren, som ikke har noe med filosofisk utforsking å gjøre. Ananda Margas filosofi inkluderer psykologi ved siden av ontologi (eksistenslære), metafysikk, etikk, epistemologi (erkjennelseslære) og spirituell utøvelse. Shrii Prabhat Ranjan Sarkar påpekte at denne psykologien går lenger enn det som gjerne godtas av konvensjonelle psykologer i dag.
Forfatteren har andre steder påpekt at vestlig tenkning ikke har omhandlet spirituell utøvelse ettersom de ikke hadde tilgang til slik lære, primært fordi vestlig teologi ikke har omhandlet spirituell utøvelse. Enkeltpersoner og enkelte åndelige retninger har utøvd spiritualitet, men den alminnelige teologien med bønn og ritualer har ikke gjort det. Snarere har mange fornuftsbaserte tenkere i Vesten opponert mot Kirkens dogmer, som bl.a. den moderne psykologiens far, Sigmund Freud, som anså Gud som en fantasifullt svar på psykologiske behov. Ananda Margas yogapsykologi anerkjenner menneskets lengsel etter det Store, og legger til rette for endelig oppnåelse av det Høyeste gjennom spirituell utøvelse tilpasset biopsykologiske og psykisk-åndelige realiteter.
Selv om yogisk psykologi hører til filosofi, er den også en vitenskap, som ikke er begrenset til det materialistiske egoistiske paradigmet som kjennetegner moderne tenkning. Yogisk psykologi er en vitenskap spirituelle utøvere kan bruke for å skaffe seg kunnskap om og mestre seg selv i søken etter å virkeliggjøre sitt sanne selv. Kunnskap om yogisk psykologi er vesentlig for spirituell utøvelse; uten slik kunnskap vil ikke utøvere oppnå framgang i sine spirituelle bestrebelser.
